a

30 ord

Abakkelig
et sted hvor det er vanskelig å komme frem
Abala
utslitt
Abelere
protestere
Abæra
bar mark eller veg
Agelaus
urolig
Agnkipe
liten trekasse til å ha agnsild i
Aill
sliten eller sykelig
Ainde ut
drar siste pusten når en dør
Alabarisk
annerledes, urolig, voldsom
Alla mæ sæ
utføre et arbeid alene når en har god tid
Alo
bråk
Alonere
brake
Anamme
ikke noe, får ikke noe
Andsloppen
i ferd med å miste pusten
Andøver
jernstand på garnrull
Annersleisen
annerledes
Annkvatt
et eller annet (den som ikke har bispen til bror får annkvatt)
Apes med
skøyer med eller gjør narr av
Arstikk
trepinne som fester sjækene på vogna til greiet
Arvasen
sliten
Attabak
bakover
Ausjuna
kan sees eller ute av syne
Austeinan
øynene
Auster
sjøvann som er kommet inn i robåter
Auår
uer, fisken
Av velta
i stor grad, han er egoist av velta
Avsina
ku som har sluttet å melke før kalvinga
Avskjeklan
avsides, ufremkommelig
Avskum
ondskapsfull
Avsæstyrt
overstått, slutt
Bakvendt
omsnudd, motsatt
Ban
barn
Banddriver
redskap til å slå jervband nedover ei tønne
Barke garn
leggefiskegarn i barkelog av bjørkebark
Barkjen
luftrøret
Barseng
ligger som skal føde
Barsengmat
bære noe god mat til den som har født et barn
Begje sæ
gi seg over eller slutte med et arbeid
Beina
hjelpe til med et arbeid
Beitt
lur eller beregnende
Bekatråd
tråd som er satt inn med bek
Bekk (et)
et utidig eller trollet menneske (også om dyr)
Bekkar
eling, sterk vind med nedbør
Bekkbol
sta og sint menneske
Bell
seng som er festa til vegg
Belling
kappe som omgir blekkspruten
Bengse
gå ustødig
Bers tell
begynner
Bespottelig
ekkelt
Besta (dem)
jente som det er futt og fart i
Bett han tell
det bygger opp til nedbør
Bette
strikke
Betutta
engstelig
Bi av med
kvitte seg med noe
Bie
vente eller ta det med ro
Bikkjeaua
måten å se på når en er sinna
Bjeffe
bruke munnen i tide og utide
Bjelme
drikke mye av et større kar (vassause)
Bladsild
mussa, sild som er så stor at den kan brukes til agn
Bleikfis
blek i ansiktet
Bleng
blanding av vann og sur melk
Bli satt tel
blir satt til arbeids
Blodfersk
en fisk som nylig er dratt opp av sjøen
Blunde
sove ei kort tid
Blæddis
villstyring
Blåmann
sopp som er gått i veden og gir en blå farge
Blåmelk
fettfri melk
Blåster
sterk vind
Bogelina
urolig, skaper seg til
Boin
barn (i flertall)
Boksere
ta en båt på slep
Boll
kropp uten armer og føtter
Bolling
hus under oppføring
Bom heile låset
det ble ikke noe av det, ingen fangst
Bordsjunge
utrangert brødkniv
Bortana
borte fra
Borti hampen
meningsløst
Boss
støv og skitt
Bot (ei)
lappe på klær
Botevon (ikkje)
ikke mulig å støkkerere
Bott (en)
20-25 cm lang del av en trestamme
Bralse-marte
kvinne som kler på seg både likt og ulikt
Bre (en båt)
smøre båten inn med tjære
Breie
rake gress utover bakken for å tørke
Brotthest
en som arbeider, å være uvøren eller være uforsiktig (ta for hardt i)
Brotthogg
ukvast verktøy
Brya
båt som er ubrukelig, også om et kar
Brynne en båt
dra en båt på land så den ikke reker av
Brødleiv
helt utbakt flatbrød, sirkelforma
Brøtten
brutt eller knekt
Bukke under
gå til grunne eller dø
Bukkepina
straffe ved å trykke en finger under hvert øre
Bukkjen
bukken
Bunød
fritt for høy til dyra om våren
Buska på sleden
får ikke/kommer ikke til ordet
Bussa (gode)
gode venner
Buste sæ tell
rote til i håret
By på tjære
by på noe motbydelig
Byslajet
bislag
Byting
veldig beskjeden
Bære sæ
klage
Bæsen
snar til å klage sog, tåler lite
Bøke
første gangs steking av lefse
Bøkse sæ fram
bryte seg frem
Børtre
ca. 1 meter lang stokk til å bære vann
Daffe
ta det rolig
Darrig
trist
Dask
slag
Daske
slå
Dausk
slapp, dorsk
Dauslig
søvnig eller utafor
Delk
småtterier
Deng
svikt i gulvet slik at det buler ut
Desse
huske
Det bar av med han
han døde
Det e ikkje nåkka hoill i det
det er ikke slitesterkt
Det e ingen vårdag på han
han ser godt ut
Det e tufter i luften
noe overnaturlig
Det går sjeisen
det går dårlig
Det har nåkka førr sæ
noe meningsfult
Det kan du være heit på
det kan du være sikker på
Det most av
det minker
Det ska bi et spel
det skal bli et oppstyr
Det skar ikkje
ingen skade
Det stikker i noe
av en eller annen grunn
Det va bom heile låset
det ble ingen fangst
Digsel
hammerlignende redskap til å slå på banddriveren når en skulle slå jernbandet nedover tønna
Diri
ugagnskråke eller ureinslig kvinnfolk
Dirre
skjelve
Diskenspringer
handelsbetjent
Doll
opphold mellom uværsskyer
Dotar
en som ikke får arbeidet til å gå unna
Drals
mye å dra på
Drittsekk
en som tror han er mye bedre enn hva tilfellet er
Drive dank
gå og ikke gidde å arbeide
Droge
noe en drar med seg eller etter seg
Drongle
ause vann fra et kar uten å spille noe bort
Drott
skyer som farer over himmelen
Du har ræv i den buksa du går i
du har rett
Dulle
somle
Dunner
sprit
Døse
slappe av uten å sove, hvile uten å sove skikkelig
Dænge
slå eller gi juling
Dætt
liten del eller slump
Døfta
ikke noe igjen
Dømle
ta vann opp fra et større kar for å drikke
Dåm
klær som ser reine ut
Dåne
svime av
Dårlig
syk
E du på spæll?
er du rar?
Ei fær vatn
to bøtter vann som ble båret på et børtre
Ei heil mølje
stor skade
En heil ramling
et fryktelig uvær
Ei mælje
ei løkke
Ei strompe
større enn ei tønne
Ei tvoge
en vaskeklut
Einstøing
en som trives best alene
Eiter sinna
storsint
Eldsmål
mengden av brensel som går i ovnen på en gang
Elrå
opphold i været mellom to elinger
Eløye
opphold i nedbør
En bæst
en enkel sting
En heil skokk
en hel flokk, veldig mange
En laban
luring, uberegnelig kar
En ofse
en mengde
En sotar
en urolig kar og en som befinner seg over alt
En storblåsar
person som gjør mye galt
En tisselur
kjønnsorgan til gutter
En tomling
mentalt utenfor
Endsti
når en har gått seg fast i fiellet
Enkemannssorg
kraftig slag på albuen
Estemere
bry seg om
Et lite gløt
opphold i nedbøren
Et skaberakel
ubrukelig, udyktig
Et snøs
bitte lite granne
Et tor
litt varme i ovnen
Et vesen
en skikkelse
Etternøler
sinker
Fariøla
ting en drar med seg på tur eller ved flytting
Fatta fyr
begynt å brenne
Fegda
varsel om ulykke
Feig (en er)
kommer kanskje til å dø
Fer som en fjert
farer fort av sted, fjerta i mellom
Fer å sloga i mellom
reker omkring på gårdene
Fertes
brukt om slitne klær
Fesjen
fisken
Fessompa
breiflabb, fisken
Festebete
tverrstilt trebit som er festa til stammen på en robåt
Fikk fjompen sin
ble skremt eller jaga bort
Finmat
selskapsmat, kaker
Fiskeklakk
fiskeplass
Fislugg
reddhare
Fisse på noe
reparere, gjøre noe bedre eller penere
Fjelgt
ryddig og pent
Fjerte
slippe ut luft
Fjes
ansikt
Fjong
lekker
Flatkøyse
lekebåt laga av ei flat fjel
Fleisen
ansikt
Fli sæ
stelle seg
Flikhest
person som giør narr av folk
Flisternelle
lattermild jente
Floks
jente som ikke oppfører som voksen
Fomling
en som ikke får noe til, bare roter
Fordomla
umulig
Forlikanes ver
godt vær
Formenke
hindre
Forpjustra
svak og forkommen
Forsjuna
det gikk godt uten at en beregna det
Forskjært seg
gikk galt
Fortæranes
irriterende
Fortørna
skuffet
Forvorne ting går helst omkring
man skal ikke forsverge noe for det vil komme igjen når en helst ikke vil høre det
Frost og gnaller
storfrost
Frostnavar
noe å ha i vantene for å holde seg varm
Frosttjuke
frossen og utklava line
Frøyn
ikke slitesterkt
Fysak
ekkel person
Førbala
forfær
Førbærkjøl
liten boks eller krus til å plukke bær i før en tømmer i et større spann
Førkje
jente
Førspælt
fortelle eller gjøre noe utrolig, dristig
Få en kavring
få et slag over ansiktet
Få en gokjinn
få en klem
Få tamp
få juling
Få vorren førr sæ
få både mot og arbeid til å gå bedre
Fåmen
tomsete og følger ikke helt med
Fått fækt
fått følge med ei jente
Gaildre
skrike av sinne
Gailler
om noe som går galt
Gailte
en griset person
Galen etter
forelsket i, at man liker noe godt
Galkasaid
ufin type, en said
Galtestykke
et arbeid som ikke er noe verd
Gamme
en type fiskehjell
Gammel holk
båt som er gått ut av bruk, kondemnert båt
Gangjern
bakjern eller hengsel
Gangkake (klappkake)
gjæra og stekt kake, stekt på varm ovn
Garnkjevle
trestykke som ble brukt for å få jevne og like store masker når en bandt garn
Garpe
spise på tørt brød
Garvastokk
å begynne på nytt
Gauke
spøke
Gikk i køytten
måtte gi opp
Ginna
tarmene på en fisk
Gje opp (en ball)
kaste en ball i været og slå etter den
Glefster
sterk vind
Gjenegen
kare til seg alt
Gjenvordigheter
vanskeligheter
Gjerandslaus
lat. Å sitte gjerandslaus vil si å sitte uten å gi øte noe
Gjere sæ tell
vise overlegenhet
Gjers fornøden
på tide at noe blir giort fort
Gjers tel
brukt om kua når melka kommer i juret føt kalving
Gjesvint
lett på foten eller snar
Gjæster
gjær
Gjømmer
ung sau eller enforing i 1 år
Gjøre noe på en poff
på slump
Glane
glo, kikke
Glohersk
hissig, pågående
Glunt
gutt
Gløshett
veldig varmt
Glupsk
en som eter alt, og mye
Glåme
betrakte noe på avstand
Glåmskap
utstillingsfaktor med glasslokk på disken
Gnag
skade, sår
Gnaldre
rope, skrike
Gnaltre
tygge på noe som er hardt
Gnetter
lusegg
God dag hans larsa, kjøpe du never?
uttrykk for at en er skeptisk til noe som blir fortalt, overdrevet eller løgn
Gode høvan
gode forhold
Godkråke
snill og godaktig
Godlukt
parfyme
Godmat
kaker
Golv (et)
avstanden mellom to staur i ei hes
Gorr
innvollene i blekksprut (akkar)
Gorr-råtten
orker ikke å arbeide
Grain
tynn, smal
Grakse
det som er igjen når fiskelever er kokt og trana presset ut
Grangivelig
tydelig
Grasere
rote og holde leven
Grautskolt, grauthau
en som er dum
Greikleven
real, grei
Grim
streng eller hard
Grimaser
ansiktsuttrykk
Grunnslo(g)
tauet eller snøret som forsyn med angler var festet til
Gryn
brukt om penger
Grynne i nysnø
gå i snø
Grytskank
grytværing eller en som bor på Grytøya
Græne
oterhi
Grønnålen
lysstripe i sjøen sett i mørketida
Guano
tørka fiskehoder og ryggbein
Gykjen
gi opp eller trekke seg
Gå etter navn
gå på besøk i en heim hvor det er født et barn for om mulig å bli oppkalt
Gå etter nesen
gå rett fram
Gå klar noe
slippe unna noe
Gå køyten
må gi seg
Gå stumella
gå på besøk
Gåanes
gående
Går i ævl
floker seg sammen
Ha det krint
ha det koselig
Ha i opptanten
huske
Ha je me sæ
ha tålmodighet
Habitt
klær. Å ha fått seg ny habitt betyr å ha fått seg nye klær
Haille sæ
hvile ut etter et arbeid, middagshvil
Hainse
fest for anskaffelse av ny båt
Hakkemat
lungemos
Halvkauring
halvkar, eller en som fikk halv lott etter et fiske
Hamlet
frisk eller blek hudfarge
Han e ingen matmann
han er ingen kar til å ete eller han har ikke matlyst
Han gikk i køyten
han måtte gi opp, f.eks. en som ikke klarte å våke
Han held på å bette han tell
det brygge opp til nedbør
Han slit itu han
de første forsiktige regndråpene
Hana
ca. ett år gammel hunngeit
Handklåaktig
må fingre med ting
Hanefjed
det stykket sola stiger på himmelen pr. dag
Hang til
ligger for en, f.eks. han hang til å stjele, det ligger i han å stjele
Har ikkje je
har ikke tålmodighet
Hardbala
sterk (en hardbala kar er en som ikke gir opp, men står på)
Harka
frosset vegdekke, men glatt (berrfrost)
Harnisk
sint eller rasende
Hatre på
plukke intenst på noe, f.eks. et sår
Hotteslaus
glemsk
Haubuaktig
å være dum eller å si noe dumt
Haugjerda
hodepute
Hausen
hodet
Haustbærku
ku som kalver om høsten
Haustompanes
hodestups
Hegde
spare
Heile horja
heile flokken
Heile hurven
alle sammen
Heilen
hjernen
Heilpølse
pølse som er laget bl.a. med hjernen som ingrediens
Heitte
varme (eks. kaffe)
Hendt
flink med hendene til forskjellig arbeid
Henge i
arbeide fort og hardt
Herbergere
ha plass til
Herje
springe opp og ned, att og fram og lage bråk
Herse med en
kommandere eller utnytte
Hersens unge
plagsom og uskikkelig unge
Herting
morsom kar
Hespetre
person som er rotete både i tanke og arbeid
Hessig
utholdende
Hile
dra opp juksa fra botnen og la gå ut igjen
Him
noe det er lite av, f.eks. et him smør på skiva
Hitrest
nærmest
Hive sæ om
skifte klær
Hjellosing
delvis tørka fisk som henger på hjell, ofte litt sur
Ho e gådd på vift
hun er gått på fest eller ut på sleng
Ho likja
lillejenta
Hogn, eller se hogn i
være til nytte, eller noe en kan ha nytte av
Hoie
rope høyt
Holdbotn
god grunn til feste for driggen
Holde lag
være kjærester
Holebåt
en lekebåt som er uthula, lasterom
Holoi
bråk
Hopehav
noe felles
Hoppeklinke
en person som er lett på foten og er ute og går til stadighet, eller går mye
Hopphille
tynn kjetting mellom fremføttene på en hest
Hosje
jage
Hoven
hevelse pga et sår, det å være overlegen
Hovere
vise seg overlegen eller kry
Hugbet
ikke riktig frisk, plutselig syk
Huin i velt
langt, langt borte
Huje
rope
Hulter te bulter
rotete
Humbaka
tåke blanda med regnvær
Hurpenelle
sjusket kvinnfolk
Hurra på
heng i!
Husknuten
hjørnet på huset
Hute bort
jage vekk
Hutre
begynner å fryse
Hyse
gi husrom
Hølke
fint, trivelig
Kronisk
morsomt, en kronisk kar (en morsom kar)
Krukeln
fryser fort
Krønsk
kry
Kukjen
ikkje kukjen vil si å være uredd eller pågående
Kupelert
kompetent
Kvartel
¼ tønne
Kvatter
kvikk og rask
Kvekne tell
friskne til
Kvælja
slim fra hals og munn
Kyndelsmes
2. februar
Kyntelgod
tåle lite
Køyve
kvele
ved hjelp av rive å vende gresset som er bredd utover bakken for tørking
Labbe i veg
begynne å gå
Landlæge
landligge for fiskere på grunn av uvær
Landslott
når nota til et sildesteng ble festa i land hadde oppsitterne rett til 3% av utbyttet
Langskankat
lange føtter
Langsomt
kjedelig
Lappsklætte
våt snø som nedbør
Law
en som gjør ugagn
Lask
bordende eller metall for å forsterke en skjøt på for eksempel ei åre
Lausreipa
å gå lausreipa vil si å gå uten å ha noe å bære
Labjen
laus i fisken
Lee på sæ
bevege på seg
Leflig
herlig, godt
Legnement
sammenligning
Lettbåt
en lettrodd båt når en leita eller lodda etter sild
Ligge i dauvatn
være uvirksom
Ligge med skrerne i veret
å være syk
Ligge på bleik
bleiking av klær
Like hendt
uinteressert
Linje
1 ½ tomme, brukt om størrelse på parafinlampeglass
Lintjuke
line (fiskeredskap) som er dratt opp av sjøen og kveila sammen i en stamp
Lise
lindring
Loppen
kald og stiv på hendene
Lorr
psykisk nedtrykt, så syk at en må gå til sengs
Lossement
slepebåt
Lott
utbytte av et fiske til hver fisker
Lunne
stokker på tvers i fjæra for å dra opp eller sette ut båt
Lusing
slag
Ly
litt varm, skjul for vær og vind
Lykje
løkke
Læmster
syk etter fall eller slag
Løye
spakne, f.eks. vinden løyde (vinden spakna)
Løyen
morsom, vittig
Løype
koke fiskeavfall til kyrne (løyping)
Magerampa
magesjau
Mahuni
tobakkserstatning under krigen
Majen
magen
Malabarisk
stygt eller fryktelig uvær
Malesjørsk
vanskelig, tverr
Maltraktere
knuse i småbiter
Mara
trekninger i føttene
Markja
jordet. Å gå på markja vil si å gå ut på jordet for å arbeide
Maroder
ute av stand til å arbeide pga lidelse i en eller annen del av kroppen
Marslig
svak
Masjon
konfirmasjon
Mauk
kokevannet til fisk
Maure
arbeide flittig
Medlyst
så lyst at en ser meda (merke) på land når en er ute på sjøen
Medskøyt
attåtnæring eller noe som kommer i tillegg
Meinbog
sta og tverr person
Meinlys
brytning mellom dagslys og kunstig lys (elektrisk)
Meisk
en ondskapsfull person
Mellom kyndelsmes og jul har ikkje vinteren skjul
(et ordtak)
Mige
pesse, late vatnet
Migskinn
en som ikke duger til noe, en som væter på seg
Misfare sæ
gjøre feil
Mjå
tynn
Mo i føttene
trøtt eller sliten i føttene (mo i knean)
Molefonken
slapp eller syk
Moll
skrell fra middagen
Morde
drepe
Morild
i mørket gir planteplankton i sjøen fra seg lys
Morragåva
løvetann
Morran
morgen
Mort
fiskeyngel
Most av
minker, f.eks. det gir most av (det minker)
Mostre
prate med seg selv så ingen kan høre hva en sier
Mundering
kvinnepåkledning
Munnhell
snakk uten å tenke på hva en prater om
Munse på
drikke ved å ta en munn av koppen nå og da
Mænge sæ
blande seg med andre mennesker
Mølska
når en har ødelagt noe, når en har gjort ei mølska
Mørk i hu
tungsint
Mørkeskodde
tåke
Napp
når fisken biter på
Nask på
noe en liker godt
Nask
fisk som biter godt
Nater
sint
Nattgløtt
lita 2" (2 linjers) parafinlampe
Nauete
ete på spreng
Naut
dyr, en vanskelig person, en dumming
Nefse sammen
sy sammen
Nesegrus
ansiktet mot bakken
Nessen
nesen
Nessetrøsjen
nesen
Nidete
ete mer enn nødvendig
Nisk
liker ikke å gi bort noe
Noe å bryne sæ på
noe å prøve kreftene på
Noken sta'n
noe sted
Nomre på
lure på
Nordæla
svak vind fra nord
Nothund
fisker som fisker med not etter sild
Nud
en stift
Nuve
lugge
Nuven
kortklipt hår
Nyfiken
nysgjerrig
Nævle
ta på eller håndtere mye
Nøyd tell
nødt til, tvunget til
Nålys
blått lys som viser seg like før et menneske dør
Når båten går, går gryta
(et ordtak)
Ofse
masse, mye, mengde
Oille
overdøve hverandre med rop
Omkalfatring
forandre på noe
Omkrok
omveg
Omsons
til ingen nytte
Omulheit
overflod
Oppfar
ringer eller bobler på sjøen etter fiskestim
Oppgang
springflo i forbindelse med fullmåne og uvær
Oppsjun
utseende
Oppskjørta
begeistret
Opptanten
å ha noe i opptanten vil si å huske, minnes
Orghendt
keivhendt
Orje
gammel skibinding
Orkast
ta opp sild med ei mindre not fra ei større not
Os
damp eller røyk
Otting
⅛ tønne
Oversjøssa
urolig eller rastløs
Ovvelta
når et dyr blir liggende på rygg
Pakkje
pakke
Passe løye
passe på tida mellom to byger, eller finne den rette tida til å gjøre noe
Paure
prate i ett sett (pratsom)
Peive
fekte, gestikulere
Pekke borti en
si fra før en gjør noe
Pekke ris
hakke opp riset (de tynne greinene) på trær
Peks
tynn stav eller grein som en holdt i hånda når en jaga kyrne på beite
Pel
¼ liter eller ⅓ flaske
Pelle sæ heim
dra hjem eller gå hjem
Pømpe
drikke mye
Penta
tau for å holde seil på plass
Pente
fast fortøyning til fiskegarn
Perkjel
plagsom person
Pess
urin
Peters fiskefangst
være heldig
Pie
jente
Piske
rise eller slå
Pister
et lite marslig vesen eller noe armt og stakkarslig
Pjalter
saker og ting
Pjan
sliten
Pjotål
pinne eller nabb i veggen til å henge klær på
Pompadur
veske med snøring oppe
Porre borti noe
borti noe, berøre noe
Porre lik
ligne mye på en person eller veldig lik
Postil
andaktsbok
Preik
tale ved gudstjeneste
Preikesøndag
søndag med gudstjeneste
Prekevere
ordne eller sette ting på plass
Preppen
nøye og nøyaktig å ha med å gi øre
Prettestykke
noe en gjorde på spøk mot andre (pretta)
Prober
fin på det
Probere
forsøke
Præsen
presten
Puske
arbeide med småting
Pusken
litt sykelig
Pussig
rart
Pærkjel
en som bare gjør ugagn
Pølle
pute som er forma som ei pølse
På måfå
uten å oppnå noe
På småveian
gravid
På sneplan
i siste liten
På tverke
går ikke som planlagt
På vift
på fest
Påkje
mørk regnsky
Påseilt
pussa, full
Påtår
påfylling av kaffe eller annen drikke
Raggedesk
fare urolig omkring uten å gjøre noe nyttig
Raille
være lenge oppe
Rakl
lang, tynn og skranglete person
Rakle
gå eller reise fra et sted uten å være i ro
Rangle
være lenge oppe
Rape
brukt om et dyr som skle utenfor en skrent
Raptus
ukontrollert raserianfall
Rasanes mus
uvær
Rase
brukt om voldsom eller heftig lek
Rauan røtter
klær og leker for barn som var deket og henslengt
Rav
avskor av kveite (fisk)
Rebbe
knyte hardt
Refsen
snar og flink til å arbeide
Regntjuke
tett med regn
Rein (potetrein)
kanten av potetåker
Reiver
bleier
Reksterkiste
trekiste som fiskerne brukte til oppbevaring av mat og klær når de dro på fiske
Reksterkjerring
ei som går omkring
Reppe sæ av plassen
holde seg i ro, ikke flytte seg
Respit
ungt hanndyr (geit), cirka 1 år
Revsjau
arbeid med å rydde opp
Ri hesten
skistaven mellom føttene for å bremse
Ripmot
snekkerredskap (strekmål)
Rogl (botn)
ujevn havbunn
Romstere
rote og leite etter noe
Rossa
sterk og ujevn vind
Rotten
lat, å være rotten vil si å ikke gidde å arbeide, en rottstokk
Rotterompe
stikksag
Rottgalte
lat person
Rubank
lang trehøvel
Rullebomme
ustø båt på vannet som har lett for å kantre, velte
Russ
tillaga sigarett
Ry i stava
falle fra hverandre
Ry
ganske løs jevning som smøres på krinalefse før andre gangs steiking
Røssing (røssig)
stor og kraftig kar
Ræv
baken
Rævdott
person som følger med mora eller kona eller henger i skjørtet
Rævtæva
et nedsettende ord om en person som vil være bedre enn en er
fiskeskinn
Rød i auan
rød i ansiktet
Røss i holdet
få frysning eller bli forskrekket over et eller annet dramatisk som skjer
Røsse tell i en
snakke hardt til en
Røyserta
langskafta lærstøvler
Rådflott
ødsle, bruke mer enn en har råd til
Rådstua
skifte i været
Råmelk
første melka en får fra kua etter kalving
Råtamp
sadist
Råttskank
lat person
Sakalav
uflidd person
Sanke soll
samle seg rundt en person for å ta hevn
Sarv
verdiløse ting, fare stygt med klær
Sary
rusk og rask
Satt på holme
bli alene
Saup
kjernemelk
Sauphau
tomt hode, f.eks. dett sauphau, din dumrian
Save
en unge som er fæl til å skitne seg til eller en person som ligger under for alkohol
Seille
en raring
Semor (sædmor)
settepotet
Sette tel livet
å omkomme
Si i å være oppe
lenge oppe om kveldene
Sia
siden
Siladråpe
krus med varm, nysila melk
Silamelk
melk som er varm etter kalving, og som er silt giennom et tynt klede (siladråpe)
Sildhund
sildefisker
Silregn
tett regn
Sine av
slutte å melke kua før kalving
Sipe
gråte
Sjabbe
prate i munnen på hverandre
Sjaber
sykelig etter utarbeid
Sjasket
ustelt
Sjau
arbeid på et fiskebruk
Sjelliker
lik eller jevnbyrdig
Sjenbarlig
tydelig
Sjeppar
mannskap på robåt
Sjeppe sæ
få seg hyre
Sjettmyr
dyrka myrområde
Sjokkel
skvip (kaffe)
Sjun (ei)
et slitt klesplagg som så vidt kan brukes
Sjuna
ute av syne
Sjybor
høye bølger
Sjyen
sjøen
Sjølannen
alene
Sjølsprukken
dyr som er død av sykdom
Sjømming
halvmørke
Sjøsøyle
svak sjøpumpe over havet
Sjå en an
undersøke om en duger til arbeid
Sjå i lufta
se om det blir godt vær
Sjå åfot
misunne det en annen har
Skaberakel
et møbel i huset som står utstøtt
Skalle skjell
ta ut innmaten fra skjell
Skaille (en underlig)
en raring
Skank
fot
Skankjen
foten
Skar (i lyset)
den forkulla delen av veiken i et stearinlys eller parafinlampe
Skarn
ondskapsfull
Skarsteingang
gå en og en etter hverandre i terrenget
Skarv
upålitelig person
Skav
rognetre
Skeit sæ ut
tok feil, å gjøre i buksa
Skittdaur
vår jord
Skittpurke
ureinslig kvinne
Skittvektig
overlegen
Skjemme en bort
forvenne en
Skjenbarlig
klart og tydelig
Skjerpe på
fryse på, med tanke på vann
Skjettpurkaktig
ureinslig
Skrævet
skrittet
Skjærmeising
hardt skada, å bli skada, komme opp i vanskeligheter
Skokk
flokk
Skokkålsei
særlig stor sei
Skokla
skjæker til ei vogn
Skolten
hode (brukt på mennesker og dyr)
Skomple over
slå over
Skorgong
gå etter hverandre når en slår med ljå
Skorra
graset en legger ned når en slår med ljå
Skotthelle
flat steinhelle, brukt i lek
Skottstein
loddrettstående stein, murstein, stein en la bak i skotten på en robåt for å gjøre båten stødigere
Skove
brent melkemat i jerngryte
Skraille
lyd som fremkommer når en behandler tørt høy
Skral
helsesvak
Skrall (latterskrall)
kraftig latter
Skran
mager
Skratt
lite sår, skrubbsår, fin, f.eks. han er jo en skrattkar (han er en pen kar)
Skrepp
skryt, f.eks. en skreppjo, en skrytkar
Skrokkjen
kroppen
Skrokle
sammenlagt flere leiver flatbrød (men lagt i ¼ leiv)
Skrokler (ei)
flatbrødleiver lagt i en stabel
Skrot
rusk og rask
Skrott
kropp
Skrumpe
skryte
Skumskott
noe som farer fort forbi
Skumt
mørkt
Skvaildre
skrike eller prate mye
Skybor
båra eller høg sjø
Skykje
et falleferdig hus
Skyte garn
tre garnlinet på snøre fra ende til ende
Skåke
bjørkekvist med mye godter på, juleskåka ble gitt natt til julaften til jenter og gutter, mens nyttårskåka ble gitt natt til nyttårsaften
Skåning
metallring rundt hjulet
Slafse
ufin måte å spise på
Slaggen
fuktig
Slaktåg
tykt tau som en brukte til å fange inn viltre husdyr, dyra ble ringa inne
Slambien
slapp eller utarbeid
Slangna
blitt mykere
Slapsføre
føre med våt snø (snø og slaps)
Slark
slamp
Slarkje
stor og svær kar
Slasen
uvel eller slapp
Slask
en lassis
Slauren
uvel eller sykelig
Slendrian
unøyaktighet
Slobrok
arbeidsklær
Slonken
tom
Slukhals
en storeter
Slukøret
mismodig eller tafatt
Slurvebelling
slurvet med hva en har på seg
Sløg
forlegen
Sløye
utuktig kvinne
Slå lens
tømme
Slåpen
tynn, mager, beinet
Smaus på
lyst på
Smeise
slå, smeise til en (slå til en)
Smelle
ei jente som ikke hadde det beste ord på seg
Smeske
smigre
Smite
å lure seg inn i et rom
Smogne
krympe
Smukka
pen jente
Småkara
ho skal ha småkara, dvs. hun går med barn (svanger)
Småsjøtt
stor fjære
Småskoren
liten av vekst
Småtre
pinnstola og krakker
Snaffen
det e ikkje snaffen igjen, det er ingen ting igjen
Snakke for en
tale en annens sak
Sneisen
pen og velkledd jente
Snekje
trekkfullt
Snekkarkjent
dyktig snekker
Snelle
pen jente
Snerte
berøre
Snike
tigge. Å snike vil si å gå et sted for å oppnå noe uten å si noe
Sniktrekk
trekkfullt
Snosk
nedlatende eller hånsk
Snota pæn
virkelig vakker jente
Sny
snø
Snymor
lett snøfall
Snytefille
lommetørkle
Snytt
påvirket av alkohol
Snytvakker
meget pen
Snøen får fionken sin
snøen tiner meget fort
Snøhøns
overlegen men ikke respektert
Snøs (et)
litt av noe
Snål
gnien
Soild
det grove melet som ligger igien på bakebordet etter sikting av f.eks. rugmel eller byggmel
Sokn
redskap for å ta opp mista line eller garn fra havbunnen
Solkot
(litt) skitten (om klær)
Sorn kua på ny dør
bli stående overfor noe nytt og ukjent
Sorka
plaget av en hard og langvarig sykdom
Sos
saus
Sotar
urolig eller en som befinner seg overalt
Sovel
pålegg, noe mat som en hadde lite av og det gjaldt å spare på det
Soveltynn
brødskive med mye pålegg
Sovltyna
tynn brødskive med mye pålegg
Spajeres
ryktes eller snakkes om
Spellbåt
robåt med et spill til å hale notarmene i land
Spellopmaker
moromann
Spesbur
spøkefugl
Spik
prette, treflis, tynt trestykke
Spike
knuse, slå i stykker
Spikjen
gå i spikjen, være så tynnkledd at man fryser
Spillfekteri
etteraping, agere skuespill
Spleist
inngått ekteskap
Springvatn
vann som er innlagt i hus
Språtne
revne (om klær)
Spøkjelse
en annen uttale av spøkelse
Spølungdom
ung gutt
Spønne sæ fram
bryte seg fram
Spørre på kansvis
spørre, men usikker på svaret
Spøttkake
restkake
Staging
kryss-seile mot vinden
Stallstien
brukt om noe som har stått lenge i stallen
Stampe bort
selge noe billig
Starre
når dyr aborterer
Starve av
i ferd med å dø
Staur
danse med samme kjønn (staurdans)
Stavre
gå utstøtt
Steinsmekke
fugl, Gjerdesmett
Sterne
stivne
Sterven
stiv og støl
Stilke seg fram
prøver å komme seg foran andre
Stolan
stenglene på potetplanten
Stompa ut
kasta på dør
Stompe
falle eller dette
Storkjæfta
løs i munnen
Storsjøtt
stor flo
Strabasiøst
møysommelig, tungt
Strettings
la til, la på sprang
Strikje
lang og hengslet (om gutt i overgansalderen)
Strompe
avkorta tønne med lokk til å oppbevare vatn i kjøkken eller fjøs
Stronken
tungvindt
Strunkjen
kroppslig tung, tungvindt
Strut
der en knyter over åpninga på en sekk
Strække sæ
å tigge å hvile seg en stund
Strø
høyfrø fra låvegulvet eller knust tørt torv eller sagflis brukt til å ha i båsene til husdyra for at de skulle holde seg tørre og rene
Strøppen egg
egg med foster i
Strøsukker
farin
Stråmor
jordmorerstatning
Stump
brød
Stumpesnei
brødskive
Stussen
baken
Styrvoll
styrestang på en seilbåt
Styven
stjert eller rumpe
Stø
landingsplass for robåt
Støkkerere
lappe, sette i stand, offi klær
Stønne
sukke, pese
Støtting
kort slede til å kjøre stein på
Stå pal
ikke røte seg
Stå på stubban
å være oppegående
Ståst ikkje
varer ikke, for eksempel penger
Su
skjøting av to bord i en tåbåt, ei skittenferdig kjerring
Sugarbein
kokt bein av kveitehode
Sugge
å være sein i arbeidet
Svang
sulten
Sveia
riset
Svesse imella
fare fra det ene til det andre
Svesse innom
kort besøk, visitt
Svinlugg
ufin person
Svorka
hardt plaga
Syndajen
søndagen
Syndt og ørkt
søndag og yrkedag
Sæss
noe å sitte på
vatn som fisk eller poteter er kokt i
Søgg i klean
fuktig i klærne
Søkkfullt
helt fullt
Sørpe
lagvis høy og høyfrø, oppbløtt med rikelig vann til å drikke for husdyr
Søvnen rainn over auan
sov lite
Så ikke snaffen av
så ikke noe til
Så længe æ e tel
så lenge jeg lever
Såa
mel til overs etter baking
Såte
kjegleforma oppsetting av torv for tørking
Ta en pust
ta en hvil
Ta en strekk
ta en hvil
Ta me sæ forkle
ta med en person som kan være til hjelp
Ta sæ tell
sette i gang med et eller annet
Tabbus
liten gutt
Tagg
tigde
Takjet
taket
Talmen
avkrefta
Talma
bleikt tøy
Tamping
sterk vind (en heil tamping)
Tarv
det lille en eier
Taus
tjenestejente
Tein
treliste over sprekk i båten
Tekje, tikkje
tatt
Terre sæ frampå
våge seg frampå
Tette
middel for å få melk til å surne (tettegress)
Til pærs
sette i gang et arbeid
Tilror
steder hvor en forsøker å finne en fiskeklakk ved hjelp av merker i fjell og lignende
Tine garn
arbeid med å riste sild ut av garnet
Titing
liten fugl
Titling
tørka småtorsk eller gjedd
Tjafset
slitt tøy
Tjangs
sjanse (følge med ei jente)
Tjokse
dårlig vasking av klær
Tjommy
trivelig unge eller god venn
Tjor
5-6 cm. lang, tynn kjetting eller tykt tau festa til en klave rundt fremre fot på hesten, den andre enden er festet til et snett eller en påle i jorda
Tjuv i garnet
feil med maskene i et garn, slik at en må bette inn ei ny maske
Tola (gode)
gode anlegg eller evner
Tola
saker, f.eks. rydd opp i tola dine (rydd opp i sakene dine)
Tommelomsk
svimmel
Toppleid
leda hardt
Tor
litt varme i ovnen (å legge et tor i ovnen)
Tornris
nypebusk
Tornrisepler
nyper
Torvan plass
et sted der en trenger hjelp
Torvanes
nødvendig
Torvelomp
kubisk utskåret stykke av myrjord
Tosk
dumming
Trant
trut eller munn
Trebelas
vanskelig og tungt eller et slit
Tregrev
person som ikke kan noe med hendene
Trehendt
flink med hendene
Trille
trille seg rundt i en båt
Tripp
en kort tur
Tronkan
fengsel
Troppe i mella
reke hus i mellem
Trøs
noe som er slått i småbiter, frø og lignende som ligger igjen på låvegulvet om våren
Trøsk
lita treform som ble brukt til å forme osten under ysting
Trøske
pryle
Trøysom
underholdene
Tufs
en person som det ikke er tak i
Tungalla
tung sjø
Tusk
forhold mellom to mennesker eller kjærlighetsforhold
Tussemang
dårlig humør
Tvag
tull og tøys, f.eks. å tvage (å tulle og tøyse)
Tvarr
trebor
Tverre med en
vil ikke gi seg
Tverrslir
tverrtre fremst på sleden
Tvifora
overflødig mye klær på seg
Tvinne
spinne sammen flere tråder
Tvoge
vaskeklut
Tykje
djevel
Tyne
drepe
Tyta
tyttebær
Tøla
eiendeler
Tølper
dårlig person, rampete
Tørkepave
en som ikke er noe flink på skolen, små evner
Tørrtimes
vente uten å ha noe il ta seg til
Tøtta
jente, ei jente som det er futt i, kan også brukes nedsettende
Tøvsekk
tøysekopp
Tøvær
passe vær til å utføre et arbeid utendørs
Tåtle
ettermelking av ei ku
Uartig
uskikkelig eller trollet
Ubella
uvanlig stor
Ubya
gjøre noe som ikke blir likt eller ugagn
Udaude
voldsom eller trist død
Ueffent (ikke)
fornuftig
Ufjelg
vanstelt, skitten, urein
Ufrøsja
noe uventa eller uønsket som er kommet en inn på livet
Ufullfat
en som aldri får nok
Ufysen
utrivelig
Ugagnskråke
en som gjør noe galt gjentatte ganger
Ugga
fiskefinner
Uinje
unge eller barn
Uinlia
lia under et fiell
Ukjo
skittenferdig eller en dårlig person
Unders øva
lang tid
Undlenda:
slette under en bakke
Ungkauring
unggutt
Unnlenda
terrenget nedenfor en bakke
Unådslig
veldig lite
Unåslig
lite eller smått
Urias post
utsatt arbeidsplass
Urnessjamnt
ulikt eller forskjellig
Urokråke
en som lager bråk
Urven
uvel eller sykelig
Uræmsjen
urein i stemmen i forbindelse med en forkjølelse
Uskikkelig
ikke snill
Usling
en som svikter
Ussel
føle seg syk
Utange
utdannet eller ufin
Utkast
rom bygd i tilknytning til fjøs
Utsarva
utslitt (om ting)
Utsjenkla
utslitt, kasta
Utsønning
vind som blåser ut en fjord eller et sund, fra sør
Uvenslig
uventa
Uvøren
ureinslig
Va
å vasse ut i vann
Vabbe i
ha mye
Vakroma
opphovna ledd med mye verk etter overanstrengt og ensformig arbeid
Vakle
gå ustøtt
Valke
handsame mat på en ufin måte
Vandring
skinnegang
Vanelja
andaktsbok
Vante
mangle
Vaske sæ etter nesen
vaske seg bare i ansiktet
Vasskjeft
elveos
Vede
å hogge vinterbrensel
Vedstreng
løpestreng brukt bare til å fire ved ned fra fiellet
Velfjona
forsynt
Vellik
en fremvekstring
Valodere
gå utstøtt omkring
Velsemma
brukt om klær til søndag eller finbruk
Vereln
ustø
Verke
gane, å verke sild vil si å gane sild, sildeverking vil si arbeidet med å gane sild
Veske
gi høy til husdyr, mate dyr med høy
Vess på
sikker på
Vevle
prate så mye at ingen skjønner hva en mener
Vidotta
kommet bort og vanskelig å finne tilbake
Viktig-per
en som er overlegen eller kry
Vil du ha dæ din vig
kom deg bort
Villspik
kåt jente
Villvær
uvær
Vog
vektenhet på 17,9 kg
Vorle
snakke høgt og juskete
Vorr
rad med stein i fiæra
Vosse
tøyse
Være krukeln
ikke tåle kulde
Være lens
være fri for et eller annet
Være lusen
snål eller nisk
Være stenke mo
helt alene
Være telsvars
å være tilstede
Være utbetten
utspekulert
Vøa
ikke gå lenger ut i sjøen enn at en har bunnkontakt
Vør ikkje
bry deg ikke om
Vøren
være reinslig
Vågmat
en stein som ble lagt under enden av spettet når en skulle bryte opp en stor stein
Våmen
blaut fisk
Vårhakke
sprukken hud om våren
Vårkrakk
mangel på fôr om våren
Yppe sæ
forsøk på å prøve kreftene
Yr glede
stor glede
Yven
opprørsk, opprakt, sint
Æ skrota i det
jeg bryr meg ikke om det
Æstemere
å bry seg om
Ør for en
redd for en
Øyrbeinsvæg
sted for å fiske
Øyrstolen
ytre øre

å

21 ord

Å bære sæ
å klage
Å drefse
å kaste
Å glelle
å kastrere
Å glere flika
å forandre ansiktsuttrykk
Å hegde
å spare
Å mue
sette opp halvtørt tøy i såter
Å mænge sæ
blande seg med folk
Å ræke
gå ofte på besøk
Å sjå åfott
synes det går for godt med andre
Å snerte
berøre
Å starve av
å dø
Å stå i
å henge i å arbeide
Å tjelde
slå presenning over båtskott
Å tåge
trekke høy ut av høystålet
Å være åt en
snakke med en for å få eller kjøpe noe
Ånåt
lite intelligent, dum
Åpenbår
nedbør
Årelom
håndtak på årene
Årmålan
rester av nedslitthøy
Årvåken
flink til å våke
Åvoksen
uvanlig stor
Gå til toppen ↑